22. mars 1917, Kyiv –
januar 1944, konsentrasjonsleiren i Płaszów (Kraków)

TILBAKE

PL  |  DE  |  ENG  |  UKR  |  NO

Biografi

Zuzanna Ginczanka var lyriker og skrev på polsk. Hun debuterte allerede som 14-åring og ble umiddelbart en viktig skikkelse i polske litterære kretser.

Hun ble født i 1917 i Kyiv, som da var underlagt Russland. Hennes egentlige navn var Sara Polina Gincburg. Hun vokste opp i en russisktalende middelklassefamilie i byen Rivne, som da var en del av Polen. Nå ligger byen nordvest i Ukraina. Da Zuzanna gikk på videregående skole, ble hun fascinert av diktene til de polske forfatterne Julian Tuwim (1894–1953) og Bolesław Leśmian (1877–1937). Hun debuterte i skoleavisa med diktet «Uczta wakacyjna» (norsk: ‘En høytidsfest’) i 1931. Tre år senere mottok hun en pris for unge lyrikere med diktet «Gramatyka» (norsk: ‘Grammatikk’). Prisen ble delt ut av Wiadomości Literackie, en ukeavis utgitt i Warszawa i perioden 1924–1939. I 1936 begynte hun å samarbeide med det satiriske ukebladet Szpilki. Samme år ga hun ut sin eneste diktsamling, O centaurach (norsk: ‘Om kentaurer’).

Diktene Ginczanka skrev i ungdomstiden, var lidenskapelige og sensuelle – fulle av referanser til fysiologi og biologi. De kan tolkes som et uttrykk for et opprør mot en borgerlig livsstil. Diktene inneholder også allusjoner til myter og tradisjoner fra Det fjerne østen, gammel germansk kultur, middelhavslandene og den jødiske kulturen.

Zuzanna Ginczanka tilbrakte de første årene av andre verdenskrig i Lviv. På grunn av det semittiske utseendet måtte hun holde seg i skjul. Etter å ha blitt truet og angitt av Zofia Chominowa, vaktmesteren i gården hun bodde i, bestemte hun seg for å rømme til Kraków. Chominowa ble udødeliggjort i diktet «Non omnis moriar» (norsk: ‘Ikke alt dør’). I Kraków ble Zuzanna Ginczanka arrestert av Gestapo, og hun ble skutt i konsentrasjonsleiren i Płaszów sør i Kraków i 1944. 

Zuzanna Ginczanka var lyriker og skrev på polsk. Hun debuterte allerede som 14-åring og ble umiddelbart en viktig skikkelse i polske litterære kretser.

Hun ble født i 1917 i Kyiv, som da var underlagt Russland. Hennes egentlige navn var Sara Polina Gincburg. Hun vokste opp i en russisktalende middelklassefamilie i byen Rivne, som da var en del av Polen. Nå ligger byen nordvest i Ukraina. Da Zuzanna gikk på videregående skole, ble hun fascinert av diktene til de polske forfatterne Julian Tuwim (1894–1953) og Bolesław Leśmian (1877–1937). Hun debuterte i skoleavisa med diktet «Uczta wakacyjna» (norsk: ‘En høytidsfest’) i 1931. Tre år senere mottok hun en pris for unge lyrikere med diktet «Gramatyka» (norsk: ‘Grammatikk’). Prisen ble delt ut av Wiadomości Literackie, en ukeavis utgitt i Warszawa i perioden 1924–1939. I 1936 begynte hun å samarbeide med det satiriske ukebladet Szpilki. Samme år ga hun ut sin eneste diktsamling, O centaurach (norsk: ‘Om kentaurer’).

Diktene Ginczanka skrev i ungdomstiden, var lidenskapelige og sensuelle – fulle av referanser til fysiologi og biologi. De kan tolkes som et uttrykk for et opprør mot en borgerlig livsstil. Diktene inneholder også allusjoner til myter og tradisjoner fra Det fjerne østen, gammel germansk kultur, middelhavslandene og den jødiske kulturen.

Zuzanna Ginczanka tilbrakte de første årene av andre verdenskrig i Lviv. På grunn av det semittiske utseendet måtte hun holde seg i skjul. Etter å ha blitt truet og angitt av Zofia Chominowa, vaktmesteren i gården hun bodde i, bestemte hun seg for å rømme til Kraków. Chominowa ble udødeliggjort i diktet «Non omnis moriar» (norsk: ‘Ikke alt dør’). I Kraków ble Zuzanna Ginczanka arrestert av Gestapo, og hun ble skutt i konsentrasjonsleiren i Płaszów sør i Kraków i 1944.

Side commentary
Translated from Polish by Joanna Trzeciak Huss

I was not made
from dust,
nor unto dust
will I return.
I did not come down
from heaven,
nor will I return there.
Like a glass vault
I am the heavens.
I am the earth
like the fertile soil.
I did not escape from anywhere,

nor will I return
there.
I know of no other beyond, beyond
myself.
In the full lungs of the wind
and in the calcified rocks,
scattered
here
I must
find
myself.