10. november 1920, Vienna —
1. desember 1942, konsentrasjonsleiren i Auschwitz-Birkenau
Biografi
Ruth Maier er i dag kjent for dagbøkene sine, men hun skrev også brev, spilte teater og tegnet. Tekstene hennes, som ble gjenoppdaget i 1990-årene og publisert i 2007, beskriver livet i Østerrike og som flyktning i Norge. Ruth Maiers sjeldne arkiv med dagbøker og akvareller er i dag tatt opp i Norges dokumentarv, som er en del av UNESCOs Memory of the World.
Ruth Maier ble født i Wien 10. november 1920. Faren var velutdannet, snakket ni språk, var en sentral fagforeningsmann i det østerrikske postvesenet og var generalsekretær i Den internasjonale post- og telegrafunion (PTTI). Han døde da Ruth var bare 13 år. Ruth Maiers dagbok dokumenterer hvordan hun – til tross for oppveksten som fullt og helt assimilert østerriker i en ikke-religiøs familie – utvikler følelsen av et jødisk «vi» etter hvert som jødehatet i omgivelsene stiger. Til slutt bestemmer hun seg for å gå inn i et slags skjebnefellesskap med det jødiske. Det var særlig natten mellom 9. og 10. november 1938 – novemberpogromene, også kalt «krystallnatten», men også Ruth Maiers 18-årsdag – som gjorde det klart for de forfulgte hvor dramatisk situasjonen var. Også i Wien ble jødiske butikker og bygninger plyndret og satt i brann. Jøder i tusenvis ble mishandlet, arrestert og sendt til konsentrasjonsleiren i Dachau.
I 1939 flyktet Ruth Maier til Norge og søsteren Judith til England, og de to holdt kontakten gjennom brev. Ruth Maier bodde hos en familie på Lillestrøm og lærte seg raskt norsk. Hun fikk et nært forhold til Gunvor Hofmo, som skulle bli en anerkjent lyriker. Våren 1942 sto Ruth Maier modell for billedhuggeren Gustav Vigeland, men skulpturen «Overrasket» ble ikke støpt før i 2002. Den er plassert i Vigelandsparken.
Den 26. november 1942 ble Ruth Maier arrestert og anbrakt om bord på lasteskipet DS Donau i Oslo havn. Hun ankom Auschwitz 1. desember og ble umiddelbart sendt til gasskammeret.
Gunvor Hofmo tok vare på brevene og dagbøkene Ruth Maier skrev i Wien og Oslo i perioden 1933–1942. Hun forsøkte også å få tekstene utgitt, men lyktes ikke. Først i 2007, lenge etter Hofmos død, ble tekstene til Maier redigert og utgitt. Det var mye takket være forfatteren Jan Erik Vold, som i tillegg fikk tilgang til brevene Ruth Maier hadde skrevet til søsteren Judith. Maiers forfatterskap forteller historien om de stadig vanskeligere levekårene i det jødiske samfunnet og inneholder refleksjonene hennes rundt temaer som isolasjon, fremmedfølelse og identitet. Tekstene er et sterkt vitnesbyrd fra en ung kvinne som savnet familien dypt. Lesere og kritikere trekker fram det høye kunstneriske nivået på Maiers’ forfatterskap. Ruth Maiers arkiv forvaltes av HL-senteret, og i 2014 ble Ruth Maiers dagbøker en del av Norges dokumentarv, en del av UNESCOs Memory of the World. Det er lagt ned en snublestein utenfor huset i Dalsbergstien der hun ble arrestert. Det finnes en Ruth Maiers plass i Oslo og en i Wien.
musikk: Lillebjorn Nilsen
stemme: Bente Kahan
cello:Tomasz Daroch
norsk oversettelse: Jan Erik Vold
—
Om en farge („An eine Farbe”)
Oversatt til norsk av Jan Erik Vold
En historie om en farge.
En historie om en farge
En historie om en farge?
Rødt vil jøden blø når du slår ham.
Bøye hodet til siden, med sky øyne se et annet sted.
Med den flate håndryggen viske blodet vekk.
Gå videre uten å snu seg. Gå videre uten å snu seg.
Rødt vil det blø av de sår du slår ham
Når du kjemper for fedreland, når du kjemper for frihet
Når du kjemper for rett rett rett rett!?!
Når du kjemper for frihet, når du kjemper for rett rett rett.
Det er ingenting annet enn en rød stripe fra hjertet, fra hjertet, eller pannen
Som viser hvor du traff.
Ingen spør, ingen spør etter den som er død. Han selv er stum
Så du kan være trygg. Så du kan være trygg.
Rødt blør den som som har funnet freden ved å, som har funnet freden ved å,
Legge bånd på seg selv, legge bånd på seg selv.
Dette var en historie om en farge.
Ruth Maier er i dag kjent for dagbøkene sine, men hun skrev også brev, spilte teater og tegnet. Tekstene hennes, som ble gjenoppdaget i 1990-årene og publisert i 2007, beskriver livet i Østerrike og som flyktning i Norge. Ruth Maiers sjeldne arkiv med dagbøker og akvareller er i dag tatt opp i Norges dokumentarv, som er en del av UNESCOs Memory of the World.
Ruth Maier ble født i Wien 10. november 1920. Faren var velutdannet, snakket ni språk, var en sentral fagforeningsmann i det østerrikske postvesenet og var generalsekretær i Den internasjonale post- og telegrafunion (PTTI). Han døde da Ruth var bare 13 år. Ruth Maiers dagbok dokumenterer hvordan hun – til tross for oppveksten som fullt og helt assimilert østerriker i en ikke-religiøs familie – utvikler følelsen av et jødisk «vi» etter hvert som jødehatet i omgivelsene stiger. Til slutt bestemmer hun seg for å gå inn i et slags skjebnefellesskap med det jødiske. Det var særlig natten mellom 9. og 10. november 1938 – novemberpogromene, også kalt «krystallnatten», men også Ruth Maiers 18-årsdag – som gjorde det klart for de forfulgte hvor dramatisk situasjonen var. Også i Wien ble jødiske butikker og bygninger plyndret og satt i brann. Jøder i tusenvis ble mishandlet, arrestert og sendt til konsentrasjonsleiren i Dachau.
I 1939 flyktet Ruth Maier til Norge og søsteren Judith til England, og de to holdt kontakten gjennom brev. Ruth Maier bodde hos en familie på Lillestrøm og lærte seg raskt norsk. Hun fikk et nært forhold til Gunvor Hofmo, som skulle bli en anerkjent lyriker. Våren 1942 sto Ruth Maier modell for billedhuggeren Gustav Vigeland, men skulpturen «Overrasket» ble ikke støpt før i 2002. Den er plassert i Vigelandsparken.
Den 26. november 1942 ble Ruth Maier arrestert og anbrakt om bord på lasteskipet DS Donau i Oslo havn. Hun ankom Auschwitz 1. desember og ble umiddelbart sendt til gasskammeret.
Gunvor Hofmo tok vare på brevene og dagbøkene Ruth Maier skrev i Wien og Oslo i perioden 1933–1942. Hun forsøkte også å få tekstene utgitt, men lyktes ikke. Først i 2007, lenge etter Hofmos død, ble tekstene til Maier redigert og utgitt. Det var mye takket være forfatteren Jan Erik Vold, som i tillegg fikk tilgang til brevene Ruth Maier hadde skrevet til søsteren Judith. Maiers forfatterskap forteller historien om de stadig vanskeligere levekårene i det jødiske samfunnet og inneholder refleksjonene hennes rundt temaer som isolasjon, fremmedfølelse og identitet. Tekstene er et sterkt vitnesbyrd fra en ung kvinne som savnet familien dypt. Lesere og kritikere trekker fram det høye kunstneriske nivået på Maiers’ forfatterskap. Ruth Maiers arkiv forvaltes av HL-senteret, og i 2014 ble Ruth Maiers dagbøker en del av Norges dokumentarv, en del av UNESCOs Memory of the World. Det er lagt ned en snublestein utenfor huset i Dalsbergstien der hun ble arrestert. Det finnes en Ruth Maiers plass i Oslo og en i Wien.