23 V 1916 Kristiania (Oslo) – 1 XII 1942 KL Auschwitz-Birkenau
Biografi
Ida Rottmann var en forfatter og skuespiller. I den selvbiografiske novellesamlingen sin skriver hun om kampene hun måtte utkjempe som skuespiller fra arbeiderklassen.
Hun kom til verden i Kristiania i 1916 som det første barnet til det jødiske ekteparet Sara Schiffer-Ganz og Max Wulff Rottmann, begge opprinnelig fra Litauen. Et år senere ble lillebroren Leopold født. Ida og Leopolds foreldre skilte seg tidlig, og barna vokste opp med moren og besteforeldrene på østkanten i byens arbeiderklassestrøk i trange kår. Idas drøm var å bli skuespiller, og hun hadde talent nok til å få plass som elev ved Nationaltheatret etter at hun fylte 18 år.
Ida Rottmann gikk i lære ved Norges mest prestisjetunge teater i tre år, fra 1934 til 1937. Teaterskolen slik vi kjenner den i dag, ble grunnlagt først i 1953, og før den tid gikk man i lære for å bli skuespiller. Det siste året av læretiden fikk hun tre små roller – blant annet i oppsetningen av Kongen av Bjørnstjerne Bjørnson og Nederlaget av Nordahl Grieg. Samme år var hun også med i tre ulike filmer: I tillegg til filmatiseringen av Gabriel Scotts roman, Fant, spilte hun i to filmer støttet og finansiert av den norske fag- og arbeiderbevegelsen. Men Ida Rottmann ville mer. Våren 1939 leide hun på eget initiativ Aulaen i Oslo for å framføre Bernhard Shaws krevende stykke Jeanne d’Arc. Framføringen fikk blandet mottakelse, og dette ble siste gang hun sto på scenen som skuespiller.
Etter å ha trukket seg tilbake fra film- og teaterscenen, utga Ida Rottmann høsten 1939 den selvbiografiske novellesamlingen Største kunsten dog på egne ben å stå. Der tok hun blant annet et oppgjør med makt- og generasjonskampene ved Nationaltheatret og fremmedgjøringen hun selv hadde opplevd som ung teaterelev med arbeiderklassebakgrunn. Et halvt år senere ble Norge okkupert. Da Ida Rottmann tidlig i 1942 fylte ut det nazistiske kollaborasjonsregimets «Spørreskjema for jøder i Norge», oppga hun å arbeide som kontordame. I feltet for yrke av fag, skrev hun derimot «skuespillerinde». I august samme år giftet hun seg med norsk-jødiske Elias Gorvitz. Drøyt tre måneder senere ble begge deportert med skipet DS Donau. Ida Gorvitz ble myrdet i gasskammer ved ankomst Auschwitz-Birkenau, 26 år gammel og gravid i sjette måned.
Ida Gorvitz Rottmann in einer Filmrolle. Aus der Sammlung des Jüdischen Museums in Oslo
Ida Gorvitz Rottmann in einer Filmrolle. Aus der Sammlung des Jüdischen Museums in Oslo
The National Theater of Norway, where Ida Gorvitz was educated as an actress (Public Domain)
Ida Gorwitz as Jeanne d’Arc at the National Theatre in Norway.
Courtesy of Irene Stohn
Marriage certificate of Ida Rottmann. From the collection of Oslo Jewish Museum
Ida Rottmann with actor Harry Braude, who also died in the Holocaust. From the collection of Oslo Jewish Museum
Ida Rottmann var en forfatter og skuespiller. I den selvbiografiske novellesamlingen sin skriver hun om kampene hun måtte utkjempe som skuespiller fra arbeiderklassen.
Hun kom til verden i Kristiania i 1916 som det første barnet til det jødiske ekteparet Sara Schiffer-Ganz og Max Wulff Rottmann, begge opprinnelig fra Litauen. Et år senere ble lillebroren Leopold født. Ida og Leopolds foreldre skilte seg tidlig, og barna vokste opp med moren og besteforeldrene på østkanten i byens arbeiderklassestrøk i trange kår. Idas drøm var å bli skuespiller, og hun hadde talent nok til å få plass som elev ved Nationaltheatret etter at hun fylte 18 år.
Ida Rottmann gikk i lære ved Norges mest prestisjetunge teater i tre år, fra 1934 til 1937. Teaterskolen slik vi kjenner den i dag, ble grunnlagt først i 1953, og før den tid gikk man i lære for å bli skuespiller. Det siste året av læretiden fikk hun tre små roller – blant annet i oppsetningen av Kongen av Bjørnstjerne Bjørnson og Nederlaget av Nordahl Grieg. Samme år var hun også med i tre ulike filmer: I tillegg til filmatiseringen av Gabriel Scotts roman, Fant, spilte hun i to filmer støttet og finansiert av den norske fag- og arbeiderbevegelsen. Men Ida Rottmann ville mer. Våren 1939 leide hun på eget initiativ Aulaen i Oslo for å framføre Bernhard Shaws krevende stykke Jeanne d’Arc. Framføringen fikk blandet mottakelse, og dette ble siste gang hun sto på scenen som skuespiller.
Etter å ha trukket seg tilbake fra film- og teaterscenen, utga Ida Rottmann høsten 1939 den selvbiografiske novellesamlingen Største kunsten dog på egne ben å stå. Der tok hun blant annet et oppgjør med makt- og generasjonskampene ved Nationaltheatret og fremmedgjøringen hun selv hadde opplevd som ung teaterelev med arbeiderklassebakgrunn. Et halvt år senere ble Norge okkupert. Da Ida Rottmann tidlig i 1942 fylte ut det nazistiske kollaborasjonsregimets «Spørreskjema for jøder i Norge», oppga hun å arbeide som kontordame. I feltet for yrke av fag, skrev hun derimot «skuespillerinde». I august samme år giftet hun seg med norsk-jødiske Elias Gorvitz. Drøyt tre måneder senere ble begge deportert med skipet DS Donau. Ida Gorvitz ble myrdet i gasskammer ved ankomst Auschwitz-Birkenau, 26 år gammel og gravid i sjette måned.