Alma Rose

3 XI 1906, Wien – 5 IV 1944, konsentrasjonsleiren Auschwitz-Birkenau

Dette er historien om Alma Rosé, en fiolinist i verdensklasse som gjennom hele livet opptrådde på scenen i de største konserthusene i Europa. Siden hun hadde jødisk opprinnelse, ble hun i 1943 sendt til Auschwitz-Birkenau-leiren. Her ble hun dirigent for et kvinneorkester.

Alma Rosé var fiolinist og ledet kvinneorkesteret Die Wiener Walzermädeln (norsk: ‘Wienervalsejentene’). Orkesteret turnerte i en rekke europeiske land, blant annet Østerrike, Tyskland, Tsjekkoslovakia og Polen.

Hun vokste opp i en familie med sterke musikalske røtter. Faren, Arnold Rosé (født Rosenblum, 1863–1946), var den første fiolinisten i den legendariske Rosé-kvartetten. Han spilte også i Wienerfilharmonien, som på den tiden var blant de aller mest prestisjefylte orkestrene i verden. Moren, Justine (død 1938), var søsteren til ingen ringere enn komponisten Gustav Mahler.

Da Nazi-Tyskland annekterte Østerrike i 1938, flyktet Alma og faren til London, og etter krigsutbruddet dro hun videre til Nederland og senere Frankrike. I 1943 ble hun sendt til Auschwitz, og der ledet hun kvinneorkesteret. Orkesterets jobb var å spille ved hovedporten når fangene dro på jobb om morgenen og kom tilbake om kvelden.

Alma Rosé bidro til å heve det musikalske nivået på orkesteret. Det ga medlemmene en mulighet til å overleve de tøffe forholdene i konsentrasjonsleiren – faktisk overlevde alle bortsett fra Charlotte «Lola» Croner, Julie Stroumsa – og Alma Rosé. Under Rosés ledelse begynte orkesteret å spille konserter også for SS. De hadde et variert klassisk repertoar.

Alma Rosé døde også i leiren, sannsynligvis på grunn av matforgiftning. Hun var da 37 år gammel.