4. januar 1900, Bursjtyn (Ukraina) – 
august 1942, gettoen i Lviv

TILBAKE

PL  |  DE  |  ENG  |  UKR  |  NO

Biografi

Debora Vogel var lyriker og litteratur- og kunstkritiker. Hun skrev først og fremst på polsk og jiddisk. I sin eksperimentelle kunst kombinerte hun poesi og visuelle uttrykksformer.

Hun ble født i 1902 i den lille byen Bursjtyn i Galicia (i dag Ukraina). Under første verdenskrig flyktet familien først til Wien og senere til Lviv, og det var i Lviv Debora Vogel tilbrakte mesteparten av livet sitt.  

Debora Vogel skrev først på tysk, men hennes første publiserte verk er skrevet på polsk. Rachel Auerbach, forfatter og pådriver for moderne jiddisk kultur, oppmuntret henne til å skrive på jiddisk, selv om dette språket ikke ble snakket hjemme hos hennes. Etter hvert bestemte hun seg for å skrive på polsk, hebraisk og jiddisk. Vogel var aktiv i det jiddiske litterære miljøet, og hun skrev for flere polskspråklige aviser. Hun publiserte også essay om poesi, kunstanmeldelser og dikt. Hun var venn av Bruno Schulz.

Eksperimentering og utforsking var den sentrale drivkraften i Vogels litterære prosjekt. De fleste av diktene hennes ble skrevet på 1930-tallet og kombinerer et radikalt og minimalistisk språklig uttrykk, og det er denne kombinasjonen som er så karakteristisk for hennes kunst. Hun utforsket poesien som sjanger, og søkte å kombinere poetiske og visuelle uttrykksformer. Hun brukte en metode som hun kalte «hvite ord»-teknikken. Hun publiserte to diktsamlinger: Tog-figurn  (norsk: ‘Dagfigurer’, 1930) og Manekinen (norsk ‘Utstillingsdukker’, 1934) samt kortprosasamlingen Acacias Bloom. Samlingen ble publisert på jiddisk (Acacia blien, 1935) og på polsk (Acacia kwitną, 1936). 

I 1932 giftet Debora Vogel seg med Szulim Barenblüth, en arkitekt og ingeniør fra Lviv. Deres eneste sønn, Anshel, ble født fire år senere. Da byen ble tatt av nazistene, ble hele familien flyttet til gettoen i Lviv. De ble drept i en massehenrettelse i 1942.

Debora Vogel var lyriker og litteratur- og kunstkritiker. Hun skrev først og fremst på polsk og jiddisk. I sin eksperimentelle kunst kombinerte hun poesi og visuelle uttrykksformer.

Hun ble født i 1902 i den lille byen Bursjtyn i Galicia (i dag Ukraina). Under første verdenskrig flyktet familien først til Wien og senere til Lviv, og det var i Lviv Debora Vogel tilbrakte mesteparten av livet sitt.  

Debora Vogel skrev først på tysk, men hennes første publiserte verk er skrevet på polsk. Rachel Auerbach, forfatter og pådriver for moderne jiddisk kultur, oppmuntret henne til å skrive på jiddisk, selv om dette språket ikke ble snakket hjemme hos hennes. Etter hvert bestemte hun seg for å skrive på polsk, hebraisk og jiddisk. Vogel var aktiv i det jiddiske litterære miljøet, og hun skrev for flere polskspråklige aviser. Hun publiserte også essay om poesi, kunstanmeldelser og dikt. Hun var venn av Bruno Schulz.

Eksperimentering og utforsking var den sentrale drivkraften i Vogels litterære prosjekt. De fleste av diktene hennes ble skrevet på 1930-tallet og kombinerer et radikalt og minimalistisk språklig uttrykk, og det er denne kombinasjonen som er så karakteristisk for hennes kunst. Hun utforsket poesien som sjanger, og søkte å kombinere poetiske og visuelle uttrykksformer. Hun brukte en metode som hun kalte «hvite ord»-teknikken. Hun publiserte to diktsamlinger: Tog-figurn  (norsk: ‘Dagfigurer’, 1930) og Manekinen (norsk ‘Utstillingsdukker’, 1934) samt kortprosasamlingen Acacias Bloom. Samlingen ble publisert på jiddisk (Acacia blien, 1935) og på polsk (Acacia kwitną, 1936). 

I 1932 giftet Debora Vogel seg med Szulim Barenblüth, en arkitekt og ingeniør fra Lviv. Deres eneste sønn, Anshel, ble født fire år senere. Da byen ble tatt av nazistene, ble hele familien flyttet til gettoen i Lviv. De ble drept i en massehenrettelse i 1942.

Poem on waiting (2)
translated into English by Anastasiya Lyubas

I have worn out
all my dresses
waiting for you.

I put them on the first time
took them off the last time
in a month of sticky sun, in a month of tired leaves

in the evening garden
a chestnut red dress,
ready to wrap me
soft as velvet.

The rust-gold dress
for the month of tired leaves
and bleak flowers’ second blossoms.

And a coral-colored dress,
in which I look like a cold coral
in the glass sea of afternoon streets
with a smell of the seaweed of bodies.

Never again
will I worry what dress to wear for you.

In: Blooming Spaces: The Collected Poetry, Prose, Critical Writing, and Letters of Debora Vogel,
translated, edited, and with an introduction by Anastasiya Lyubas, Boston 2020.

A poem of colors
translated into English by Anastasiya Lyubas

The white is flat:
a usual house seen from up front,
a boring house where nothing happens,
a flat paper rectangle, which wants nothing.

The gray is long and round.
You have nowhere to go, so similar are the houses.
And you go. Go impatiently along streets
until the street grayness gives out
and closes round the dwelling where you live.

The yellow elastic heat tin,
the tin yellow is deep.
Like the distance of things that do not return.

In: Blooming Spaces: The Collected Poetry, Prose, Critical Writing, and Letters of Debora Vogel,
translated, edited, and with an introduction by Anastasiya Lyubas, Boston 2020.

Dolls
translated into English by Anastasiya Lyubas

She stood for a long time
like a half act of porcelain
behind a milky windowpane
BARBER’S SHOP—BROAD STREET—15.

She was kneaded
from red porcelain dough
of women’s bodies by Rubens
and seduces with two pink breast-apples
as if with round shiny eyes.

With half-open eyes
the porcelain smiled
smooth and watery, as if enchanted
by everything which happens in the world
on the second, the other side of the window.

And on the other side of shop window
elastic dolls stroll
with sweet long almonds of eyes
and agile hands and feet.

Dolls with a movable heart
carry glassy pupils of eyes under eyelashes with mascara
and a carmine smile of Chameleon brand
and faces of smiling porcelain.

At the same time
pink dolls at fifteen Broad Street
show their lively breasts like round apples
and sadness like squandered happiness.

In: Blooming Spaces: The Collected Poetry, Prose, Critical Writing, and Letters of Debora Vogel,
translated, edited, and with an introduction by Anastasiya Lyubas, Boston 2020.